Historikk

Allerede i 1 947 kom Frikirken til Bærum. Helt fram til 1965 holdt Frikirkens Bibelskole til på Bjørnegård i Sandvika, og mange av våre eldste pastorer og forkynnere startet sin karriere i bygda vår. Dette var en skole, og det var aldri snakk i den perioden om start av menighet. I nesten 20 år var altså Frikirken tydelig til stede, helt til man besluttet å flytte nærmere de større teologiske miljøene i Oslo, og LBM ble dannet.

Bærum Frikirke er et ektefødt barn av Østre og Vestre menigheter. Allerede på 70-tallet var man i gang med et slags utpostvirke fra disse Oslo-menighetene. Det var forskjellige former på dette, noen husfellesskap og noen mer regulære møter på et bedehus i Asker. I 1986 inviterte man alle frikirkefolkene i Asker og Bærum til et felles møte i Vestre. Der ble det klart at det var stemning for stiftelsen av en ny menighet i regionen. Selv om noen tok til orde for konsekvensutredning av prosjektet, ble det der og da bestemt at menighet skulle etableres så snart som mulig.

Oppstarten

Jan Ståle Grøtteland var ansatt som menighetsarbeider i Vestre, og han ble kalt til menighetens første pastor. Bærums Verk- området var i kirkelig sammenheng en hvit flekk på kartet, uten noen etablert virksomhet. Den Norske Kirke sto med åpne armer og ønsket oss velkommen til bygda. Allerede da var bygging av Lommedalen kirke bestemt, men lokaliseringen ikke klar. De fleste trodde nok at kirken kom til å havne lengre opp i dalen enn den til slutt gjorde. Vi kontaktet Bærums Verk skole og fikk tilgang på aulaen der. Dette ble vårt faste tilholdssted i ca 10 år. Alle i menigheten ble raskt delt inn i bibelgrupper og disse gruppene fikk igjen ansvar for hver søndag å gjøre aulaen om til kirke, og etterpå rydde alt tilbake igjen. Selv om dette fungerte i alle år, ble det etter hvert tegn til slitasje på dugnadsiveren. Man kunne høre hyppigere mumling i krokene om et eget kirkebygg hvor stolene sto på plass når vi kom. For noen av medlemmene falt det også litt rart å reise helt opp til Lommedalen for å komme til gudstjeneste.

Bærum Frikirke nøt i flere år godt av støtte fra både modermenighetene og Landsmisjonen. Denne støtten gjorde oss i stand til å ha pastor i full stilling helt fra starten, samtidig som vi systematisk bygde opp en kapital for kjøp av eget kirkehus.

I denne perioden var det et ganske omfattende barnearbeid i vår regi på Bærums Verk. Barnekoret og Speider’n rekrutterte fra området og vi var en betydelig del av kulturtilbudet. Hele området ble utbygget på slutten av åttitallet, skolen måtte utvides, og vi måtte i to perioder ut av lokalene fordi aulaen ble tatt i bruk som klasserom.

I 1994 ble Eivind Bergem ansatt som pastor for menigheten, etter at Grøtteland-familien flyttet til Japan for å jobbe på den norske skolen i Kobe.

Mellomspillet i Gartnerveien

Første investeringen som menigheten gjorde, var kjøpet av tjenestebolig på Gullhaug. Denne fungerte som bolig for pastoren og møterom i alle år. Savnet av et eget hus ble mer og mer påtrengende, og endelig – i 1995 følte vi at vi fikk bønnesvar. Bedehuset i Gartnerveien 4 på Bekkestua skulle selges, og Østre Bærum Indremisjonsforening ønsket å selge til oss. Alle sparepengene ble hentet fram og eiendommen kjøpt. Huset var i utgangspunktet for lite til vårt bruk, men vi mente at det kunne bli tjenlig med en utvidelse. Planer ble utarbeidet og sendt til rette myndigheter, naboer ble varslet, det ble forhandlet med skolen (nærmeste nabo) om parkering. Men så ble det stopp. Plutselig var alle dørene stengt for oss. Selv om vi satte inn et visst trykk på politikerne var det ikke mulig å få byggetillatelse for utvidelsen.

På dette tidspunktet så det ganske mørkt ut. Vi satt med et hus som det ville koste mye å sette i stand, og uten mulighet for å bygge på følte flere at dette ikke var noen vellykket investering. Bønnesvar nr to kom prompte. KFUM/KFUK i Bærum bestemte seg for å selge Ungdomshuset på Stabekk, Skogveien 69. Dette ble utbudt via eiendomsmegler, og på kort tid steg prisen til nesten det dobbelte av takst. Akkurat samtidig ble vi kontaktet av kommunen som ønsket å overta Gartnerveien 4 som tilleggsareal for skolen. Kommunen tilbød en pris om gjorde oss i stand til følge med på budrunden i Skogveien, og etter noen spennende dager fikk vi tilslaget.

Ungdomshuset på Stabekk

Skogveien 69 hadde et enormt potensial. Til sammen ca 1000 kvadratmeter var mer enn nok for Bærum Frikirke, og for n-te gikk vi i gang med prosjektering. Eiendommen var nærmest preget av forfall, og det var tydelig for alle at her måtte det store ressurser inn. Arkitekt Christian Schou så raskt kvaliteter i bygget og anbefalte å føre det tilbake til fordums storhet. Menigheten bestemte seg for å satse på en nesten total renovering.

I løpet av ca 4 måneder var første etasje, det meste av underetasjen og hele uteområdet forvandlet. Tidsriktige detaljer ble laget i kirkesalen. Det som de fleste legger merke til er fargevalget og den annerledes altertavlen. I stedet for å bestille et kunstverk, ble det satt inn et sakralt vindu. Prekestol, alter og døpefont ble også tegnet og laget i samme stil. En gammel lysekrone ble hentet fram fra et loft på Sørlandet, og endelig var huset blitt en kirke. Dette arbeidet ble utført av en entreprenør, dugnadsinnsatsen ble spart til å sette 2. etasjen i stand og fullføre kjelleren.

Kirken i Skogveien

Etter at Eivind Bergem sluttet som pastor i 1998, ble Sverre Vik ansatt som menighetens tredje pastor i 1999. Han fikk være med på å ta den «nye» kirken i bruk, og i årene etter tusenårsskiftet har vi opplevd at flere mennesker har funnet veien til kirken i Skogveien. Sverre Vik sluttet som pastor sommeren 2014 for å begynne i Misjonsalliansen.

Håkon Valen-Sendstad ble menighetens fjerde pastor da han begynte i stillingen i januar 2015, men allerede sommeren 2016 ble det inngått en avtale om at arbeidsforholdet skulle avsluttes. Det betyr at menigheten høsten 2016 er uten pastor i aktiv tjeneste, og at det meste av virksomheten drives av frivillige medarbeidere.

Kirken gir rom for mange forskjellige aktiviteter og tilbud til ulike aldersgrupper. Vi har gjennomført Alpha-kurs og flere samlivskurs, mens gudstjenestene på søndag formiddag er menighetens hovedsamling.